Fanget.

Jeg våknet midt i en merkelig drøm istad, liggende på magen med hendene under puta, og det første jeg gjorde var som vanlig å snu hodet i retning klokka. Den var 04:28 og jeg snudde hodet tilbake for å forberede meg på å stå opp. Og viljesterk som jeg er, lukket jeg øynene igjen for å være sikker på å våkne ordenlig(?). Mens jeg lå der i limbo, mer våken enn sovende, men allikevel så langt over på den andre siden at det hadde vært for sent å snu, med sort-hvitt-filmklippintro rullende foran øynene, hørte jeg klirring i skuffer og mamma som pratet nede. Som halvveis sovende og fersk fra drømmetilstand, var det ikke nok kritikk i meg til å oppfatte at det kun hadde vært en mulighet å høre det jeg hørte hvis ikke klokka hadde vært halv fem og at pc-duringen i praksis overdøver det meste av lyd nedenifra. Men opp skulle jeg for å finne ut hva mamma drev med.

Som vanlig når jeg står opp fra magen tok jeg og dyttet meg opp med armene, men det skjedde ikke noe. Jeg prøvde igjen, og fremdeles null reaksjon fra kroppen. Ingenting, til tross for at det bare var sekunder siden jeg beveget hodet sist. Så vurderte jeg situasjonen noen sekunder før jeg samlet alt jeg hadde bare for å få liv i armene. Og det som skjedde var at det begynte å brenne innvendig i armene, det svei og gjorde vondt som om musklene røyk i krafttaket, "fysisk" faktisk smerte, men ingenting skjedde da heller. Etter å ha tenkt litt mer på saken i noe som virket som minutter fant jeg ut at jeg skulle prøve bena. Da det funket å bevege høyrebenet var det som om en forbannelse ble hevet og resten av kroppen funket som om noe annet aldri forekom. Men armene og henda var varme og "ømme" en god stund etterpå.

Var det en slags drøm? Eller var det hjernen som ikke klarte å omstille seg raskt nok tilbake til våkenhet når den så og si var i REM modus igjen? (Lemmene kobles på en måte ut av funksjon når man er i REM søvn, så man ligger som regel så rolig at det er skummmelt når man drømmer, unntak forekommer selvfølgelig) Jeg tror ikke det var forbundet med prosjektet mitt.

Det var nesten ved grensen til fortvilelse å ligge der hjelpeløs.

Har noen andre opplevd noe lignende?

3 kommentarer

KNIGHTS

17.mar.2010 kl.09:40

Jeg har hørt om noe lignende, det kalles søvnparalyse(der man får alle historiene om å bli kidnappet av romvesener fra) bare at akkurat søvnparalyse er langt mer ubehagelig, kroppen våkner under REM-fasen, og man er delvis bevisst, bare at man fortsatt drømmer. Folk har ofte opplevd å enten se romvesener, eller en ekkel, gammel dame som forsøker å kvele dem. Det kan foregå i opp til tretti minutter, og man føler seg faktisk kvelt. Jeg blir helt uggen av å høre sånt, det var da enda godt du våknet så fort.

Tror de har en fin artikkel om det på wikipedia.

Drømmegutten

17.mar.2010 kl.09:51

KNIGHTS: Nydelig! tusen takk!

zzzzilje

21.mar.2010 kl.12:21

Ja, dette har jeg innimellom. Og innimellom ofte.:) Ofte ser jeg mennesker som kommer mot meg - uten at jeg kan bevege meg eller snakke. En gang så jeg en liten jente som var så livaktig at jeg kan beskrive henne den dag i dag! Var ekkelt de første gangene i og med at jeg ikke forsto hva det var. Jeg brukte opp alle kreftene mine på å få beveget hodet. Måtte sove resten av dagen etterpå, siden jeg ikke hadde mer krefter igjen.

Når jeg våkner skikkelig kan jeg fortelle hva som har skjedd rundt meg, og får det bekreftet av de som har vært rundt meg. Noen ganger prøver jeg å snakke, men må gi opp. Så nå når jeg våkner "i slik tilstand" bare lukker jeg øynene igjen så snart jeg finner ut hva det er.

Skriv en ny kommentar

Drømmegutten

Drømmegutten

22, Oslo

Jeg heter da Trond og er antageligvis et av de mest frisinnede personene du kommer til å møte. Jeg har prøvd å sove flerfasisk siden 18. desember 09 og her kan du lese om min kamp og mitt liv med polyfasisk søvn, og tidvis andre frisinnede tanker og idéer.

Kategorier

Arkiv

hits