Dag 69: Mine erfaringer med polyfasisk søvn.

24. feb 2010

"Dette klarer du ikke!", "Slik fungerer det ikke i praksis!" og lignende utsagn begynte å hagle for litt over 2 måneder siden. Jeg ville vært svært arrogant hvis jeg sa at skyene de kom fra var helt på jordet. Men de hadde rett av feil grunner. Prosjekter som dette øker virkelig ens forhold til seg selv og ens omgivelser, og ikke minst ens bevissthet rundt seg selv. Det er vel ikke helt urealistisk å si at 90% av de som mislykkes med å sove polyfasisk mislykkes fordi de møter motstand i at det rett og slett er for fristende å sove lenger, gå og legge seg igjen, eller rett og slett sover for dypt for fort og ikke vil investere tiden det tar å tilpasse seg og gir opp. Eller sagt på en annen måte, de går kun halvhjertethet inn for det. Jeg har opplevd både å gå og legge meg igjen både bevisst og ubevisst, sove for lenge som følge av å stille klokka feil og utmattelse, å våkne sittende og å ikke få sove i det hele tatt. Det jeg prøver å si er at å manipulere søvn er mye lettere sagt enn gjort, det er rett og slett vanskelig.

Men det er nok lettere for noen enn for andre. Jeg for min del har vært mye av og på som følge av tåpelig rot, jeg har sovet på gulvet (ikke så ille som det høres ut som) og jeg har sovet ujevnt, og når mangelen på søvn trykker som verst, så har et svakt øyeblikk vært nok til å la meg forlokke av den myke og nydelige fristerinnen av en dobbelseng, støttet opp av tanker som: "Jeg kommer jo uansett bare til å sovne i stolen", "kanskje jeg drømmer hvis jeg tar en 20-minutter til" og "jeg har vært så flink at jeg fortjener å ligge mykt noen minutter". Løsningene på dette har etter hvert blitt til fjerning av dyner og å strø bøker under overmadrassen. Så sent som for to dager siden gikk jeg til anskaffelse av en vekkerklokke til og det gjør allerede merkbar forskjell.

Men, hadde det bare vært slit og prøvelser hadde jeg jo selvfølgelig gitt opp for lengst. I tillegg til hvor nyttig det er å redusere nedetid (søvn), om ikke med så mye som man skulle ønske, så er det uhyre interessant å bli kjent med seg selv på helt nye måter. La oss si at jeg i gjennomsnitt over de siste 2 månedene har redusert soving til 3,5 timer i døgnet, ned fra 6-8. I tillegg til dét opplever jeg at jeg (nesten) alltid er opplagt. Og jeg kan nesten manipulere våkentid ved å tilpasse når jeg sover. Noe av det mest spennende med dette er at jeg har opplevd at de tidligste søvnsyklusene mine har "krympet". Jeg er helt overbevist om at de var på ca 90 minutter da jeg startet og ca 60 minutter nå. Som følge av den reduksjonen har jeg også blitt nødt til å redusere tiden jeg faktisk skal sove i periodene jeg ikke drømmer fra ca 20 minutter ned til ca 17. Beregner jeg å sove i 20 minutter så går jeg nesten med sikkerhet inn i dypere søvn og sover over de 100 decibelene som skal vekke meg. Når jeg drømmer så er det en slags naturlig greie som gjør at jeg ikke får sove stort mer enn 20 minutter uansett, så da er ikke dét så mye å tenke på.

Man skulle kanskje trodd at det som er mest pes er å sove når jeg faktisk skal. Jeg synes ikke det. Sitter jeg i klasserommet venter jeg til pausen og legger hodet ned på skrivebordet, og sitter vi i en lesesal og jobber så legger jeg meg ned på gulvet. Sitter jeg på toget så venter jeg til jeg kommer frem dit jeg skal. Men jeg har også merka meg at i hvilken grad jeg er våken, eller klarer å holde meg våken, avhenger veldig av mindset. Er jeg forberedt på at jeg må være våken i 6 timer så går det bra. Men er jeg innstilt på å sove etter 4 og prøver, men blir holdt våken av noe eller noen, så blir ikke timen frem til neste pause spesielt givende, for å si det sånn. Sist gang ble jeg sittende og småsnorke fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken.

Når jeg drømmer, eller sover som jeg skal gjøre, så er det som jeg har nevnt tidligere helt vanlig at jeg våkner flere ganger i løpet av de få minuttene jeg sover, men det virkelige spennende med denne måten å sove på er hvordan det føles ut som om jeg sover i 3-4 timer per 20 min, kjent i forhold til når jeg sover 8 timer, og jeg har en teori om at det skyldes at den tiden vi kjenner at vi sover, er den tiden vi er i REM-søvn. Den tiden vi er i REM-søvn, eller drømmer, kjenner vi i real-time, ett minutt der er ett minutt her (fakta) og totalt sett så tilsvarer en 20 minutters dose REM opptil 4 timer "nattesøvn", helt avhengig av søvnsyklusene så klart.

Andre ikke fullt så bra ting jeg har opplevd, men som ikke er mindre spennende av den grunn, er at det er en mulighet for at blodtrykket er blitt litt for lavt. Lemmer "sovner" mye fortere enn jeg er vant til fra tidligere og det prikker intenst. I tillegg til det våkner jeg med fantombilder foran øynene når jeg har sittet foran pc'en (som jeg gjerne gjør). Når jeg ikke drømmer i det hele tatt på noen dager opplever jeg at hodet blir så utmattet at det kobler ut "luksusfunksjonene". Jeg husker spesielt èn anledning da jeg hadde pusha sovetiden litt for lenge, og da jeg endelig skulle legge meg i 8-tiden på morgenen så klarte jeg ikke å stille klokka. Til mitt forsvar er den ganske komplisert nettopp for at trøtte mennesker skal slite litt med å stoppe den,  men jeg var ikke trøtt, jeg følte meg helt opplagt men klarte ikke for alt i verden å føye den etter min vilje. Som et av løsningene på problemet prøvde jeg å trekke ut strømmen og sette den tilbake relativt raskt. Da det ikke funka så prøvde jeg å skru av playstationen. så slo jeg litt på klokka og dunka den i senga, for så å bare trekke ut strømmen igjen til den nullstilte seg for så å prestere å stille den til å ringe 00:25 eller noe lignende. Needless to say: jeg våkna ikke 00:25.eller halv ni som den kanskje skulle vært. Det virker som senteret for læring og problemløsning ble kobla helt ut. Jeg har også opplevd litt mildere versjoner av det samme problemet ved senere anledninger.

Jeg tror at sår bruker litt lenger tid på å gro, og restitusjonstiden etter trening har følgelig økt betraktelig. Jeg kan være støl i oppmot en uke etter hard trening med vekter og 3 dager etter lettere trening som svømming. Og det er mulig jeg blir nødt til å kutte ned betraktelig på tung trening med mistanker om at jeg bryter ned mer enn jeg bygger opp selv om jeg pøser på med proteiner.

Utover det så nyter jeg all den ekstra tiden jeg har til overs, jeg føler aldri at jeg har dårlig tid lenger heller, og jeg kan lett nyte omgivelsene mens jeg er på en omvei. Jeg har også blitt en del roligere og balansert. Det skyldes mest sannsynlig all den tiden jeg ligger våken med øynene lukket og ikke får sove. En slags meditasjon.  Jeg må balansere det å ikke tenke på noe med det å prøve å sove gjennom å gi hjernen en liten "drømmedytt", ta båndet av fantasien og la den løpe litt løpsk og ukontrollert, på en måte. En annen ting er at når jeg er våken oppmot 22 timer i døgnet, så kan jeg ikke være emosjonell av helt åpenbare grunner. Savn, sorg og sinne hadde spist meg opp innvendig. Jeg vet ikke om det er en mekanisme kroppen står for selv eller om det er noe jeg har vokst til, men som alle andre skulle man ihvertfall tro at jeg har nok å tenke på jeg også.

En annen teori jeg også har litt i bakhodet er at jeg kanskje "modner" litt raskere enn jeg ville gjort ellers. Jeg tror at modning rett og slett er forbundet med hjerneaktiviteten, og hjernen min er i funksjonell modus konstant.

Polyfasisk søvn er noe jeg anbefaler alle som føler de trenger litt mer tid i hverdagen, det er vanskelig å komme inn i og opprettholde i starten, men om ikke det at man alltid har noe spennende å snakke om er nok, så sitter du med 4-6 timer ekstra i døgnet til disposisjon. Jeg for min del skal ikke gi meg med det første ihvertfall.

12 kommentarer

reiseglad47

16.mar.2010 kl.18:56

Ja, det må man si.

Drømmegutten

16.mar.2010 kl.18:57

reiseglad47: Hva må man si?

KNIGHTS

19.mar.2010 kl.17:18

Jeg har faktisk vurdert polyfasisk søvn selv, fordi jeg har lite tid om dagene. Enten det, eller å eventuelt bli gud og gjøre dagene 35 timer lange. Jeg tror dog ikke jeg har viljestyrken D:

Drømmegutten

19.mar.2010 kl.17:26

KNIGHTS: Hvis valget blir mellom å bli til et flyvende spaghettimonster eller sove litt annerledes, så tror jeg at jeg vet hva som er lettest:p Det er faktisk ikke hverken så vanskelig eller krevende som det høres ut. For min egen del er trusselbildet alt som er mykt. For da kan jeg legge meg på gulvet og våkne i det myke 3-6 timer etterpå:p

KNIGHTS

19.mar.2010 kl.20:08

Tror du ikke jeg ville vært en rettferdig gud? D:

Hahah

Drømmegutten

19.mar.2010 kl.20:20

KNIGHTS: Nei, haha :p

KNIGHTS

19.mar.2010 kl.20:40

Takk for støtten! D:

Drømmegutten

19.mar.2010 kl.20:44

KNIGHTS: Du burde sove polyfasisk du også! Hihi:p

KNIGHTS

19.mar.2010 kl.20:57

Ja, bare skift tema! typisk.

Nei, jeg skal se. Jeg må kanskje finne ut litt mer først, og om det er mulig å fullføre. Det hadde jo vært en liten seier over meg selv.

Drømmegutten

19.mar.2010 kl.21:07

KNIGHTS: Jeg skifter jo ikke tema, du sa du måtte gjøre enten eller:p

Tror det er en seier over seg selv for hvem som helst:p

I et av de første postene mine har jeg skrevet og lenka til stort sett alt som er å finne ut

KNIGHTS

19.mar.2010 kl.21:36

Ja, ro deg inn! pøh

Jeg skal rote litt i arkivet ditt i så fall=)

Drømmegutten

19.mar.2010 kl.21:46

KNIGHTS: k9z(^^,)

Skriv en ny kommentar

Drømmegutten

Drømmegutten

22, Oslo

Jeg heter da Trond og er antageligvis et av de mest frisinnede personene du kommer til å møte. Jeg har prøvd å sove flerfasisk siden 18. desember 09 og her kan du lese om min kamp og mitt liv med polyfasisk søvn, og tidvis andre frisinnede tanker og idéer.

Kategorier

Arkiv

hits