Søvnparalyse.

Det er så herlig hva folk vet. Og det er så merkelig hvordan ting skjærer seg med tanke på hvor perfekt kroppenene våre egentlig fungerer. Det var deilig å få en bekreftele på at gårsdagens hendelse ikke var mer enn det jeg mistenkte. At kroppen låste seg for drømmesøvn og at jeg våknet igjen på et ugunstig tidspunkt.

Det var også ganske spennende å finne ut at det mest sannsynlig er forbundet til søvneksperimentet mitt allikevel. Nuvel, sprø som jeg er, er dette noe jeg skal se om jeg klarer å lure frem på nytt.

Men, noen forskere mener at alle kommer til å oppleve dette en eller annen gang i løpet av livet, og forskere mener at nøkkelen for å komme så bra ut av det som mulig er å ha litt viten om hva som skjer. Her er noen lenker jeg anbefaler alle å ta en titt på.

http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse
http://www.sinnetshelse.no/artikler/soevnparalyse.html

Fanget.

Jeg våknet midt i en merkelig drøm istad, liggende på magen med hendene under puta, og det første jeg gjorde var som vanlig å snu hodet i retning klokka. Den var 04:28 og jeg snudde hodet tilbake for å forberede meg på å stå opp. Og viljesterk som jeg er, lukket jeg øynene igjen for å være sikker på å våkne ordenlig(?). Mens jeg lå der i limbo, mer våken enn sovende, men allikevel så langt over på den andre siden at det hadde vært for sent å snu, med sort-hvitt-filmklippintro rullende foran øynene, hørte jeg klirring i skuffer og mamma som pratet nede. Som halvveis sovende og fersk fra drømmetilstand, var det ikke nok kritikk i meg til å oppfatte at det kun hadde vært en mulighet å høre det jeg hørte hvis ikke klokka hadde vært halv fem og at pc-duringen i praksis overdøver det meste av lyd nedenifra. Men opp skulle jeg for å finne ut hva mamma drev med.

Som vanlig når jeg står opp fra magen tok jeg og dyttet meg opp med armene, men det skjedde ikke noe. Jeg prøvde igjen, og fremdeles null reaksjon fra kroppen. Ingenting, til tross for at det bare var sekunder siden jeg beveget hodet sist. Så vurderte jeg situasjonen noen sekunder før jeg samlet alt jeg hadde bare for å få liv i armene. Og det som skjedde var at det begynte å brenne innvendig i armene, det svei og gjorde vondt som om musklene røyk i krafttaket, "fysisk" faktisk smerte, men ingenting skjedde da heller. Etter å ha tenkt litt mer på saken i noe som virket som minutter fant jeg ut at jeg skulle prøve bena. Da det funket å bevege høyrebenet var det som om en forbannelse ble hevet og resten av kroppen funket som om noe annet aldri forekom. Men armene og henda var varme og "ømme" en god stund etterpå.

Var det en slags drøm? Eller var det hjernen som ikke klarte å omstille seg raskt nok tilbake til våkenhet når den så og si var i REM modus igjen? (Lemmene kobles på en måte ut av funksjon når man er i REM søvn, så man ligger som regel så rolig at det er skummmelt når man drømmer, unntak forekommer selvfølgelig) Jeg tror ikke det var forbundet med prosjektet mitt.

Det var nesten ved grensen til fortvilelse å ligge der hjelpeløs.

Har noen andre opplevd noe lignende?

Dag 69: Mine erfaringer med polyfasisk søvn.

24. feb 2010

"Dette klarer du ikke!", "Slik fungerer det ikke i praksis!" og lignende utsagn begynte å hagle for litt over 2 måneder siden. Jeg ville vært svært arrogant hvis jeg sa at skyene de kom fra var helt på jordet. Men de hadde rett av feil grunner. Prosjekter som dette øker virkelig ens forhold til seg selv og ens omgivelser, og ikke minst ens bevissthet rundt seg selv. Det er vel ikke helt urealistisk å si at 90% av de som mislykkes med å sove polyfasisk mislykkes fordi de møter motstand i at det rett og slett er for fristende å sove lenger, gå og legge seg igjen, eller rett og slett sover for dypt for fort og ikke vil investere tiden det tar å tilpasse seg og gir opp. Eller sagt på en annen måte, de går kun halvhjertethet inn for det. Jeg har opplevd både å gå og legge meg igjen både bevisst og ubevisst, sove for lenge som følge av å stille klokka feil og utmattelse, å våkne sittende og å ikke få sove i det hele tatt. Det jeg prøver å si er at å manipulere søvn er mye lettere sagt enn gjort, det er rett og slett vanskelig.

Men det er nok lettere for noen enn for andre. Jeg for min del har vært mye av og på som følge av tåpelig rot, jeg har sovet på gulvet (ikke så ille som det høres ut som) og jeg har sovet ujevnt, og når mangelen på søvn trykker som verst, så har et svakt øyeblikk vært nok til å la meg forlokke av den myke og nydelige fristerinnen av en dobbelseng, støttet opp av tanker som: "Jeg kommer jo uansett bare til å sovne i stolen", "kanskje jeg drømmer hvis jeg tar en 20-minutter til" og "jeg har vært så flink at jeg fortjener å ligge mykt noen minutter". Løsningene på dette har etter hvert blitt til fjerning av dyner og å strø bøker under overmadrassen. Så sent som for to dager siden gikk jeg til anskaffelse av en vekkerklokke til og det gjør allerede merkbar forskjell.

Men, hadde det bare vært slit og prøvelser hadde jeg jo selvfølgelig gitt opp for lengst. I tillegg til hvor nyttig det er å redusere nedetid (søvn), om ikke med så mye som man skulle ønske, så er det uhyre interessant å bli kjent med seg selv på helt nye måter. La oss si at jeg i gjennomsnitt over de siste 2 månedene har redusert soving til 3,5 timer i døgnet, ned fra 6-8. I tillegg til dét opplever jeg at jeg (nesten) alltid er opplagt. Og jeg kan nesten manipulere våkentid ved å tilpasse når jeg sover. Noe av det mest spennende med dette er at jeg har opplevd at de tidligste søvnsyklusene mine har "krympet". Jeg er helt overbevist om at de var på ca 90 minutter da jeg startet og ca 60 minutter nå. Som følge av den reduksjonen har jeg også blitt nødt til å redusere tiden jeg faktisk skal sove i periodene jeg ikke drømmer fra ca 20 minutter ned til ca 17. Beregner jeg å sove i 20 minutter så går jeg nesten med sikkerhet inn i dypere søvn og sover over de 100 decibelene som skal vekke meg. Når jeg drømmer så er det en slags naturlig greie som gjør at jeg ikke får sove stort mer enn 20 minutter uansett, så da er ikke dét så mye å tenke på.

Man skulle kanskje trodd at det som er mest pes er å sove når jeg faktisk skal. Jeg synes ikke det. Sitter jeg i klasserommet venter jeg til pausen og legger hodet ned på skrivebordet, og sitter vi i en lesesal og jobber så legger jeg meg ned på gulvet. Sitter jeg på toget så venter jeg til jeg kommer frem dit jeg skal. Men jeg har også merka meg at i hvilken grad jeg er våken, eller klarer å holde meg våken, avhenger veldig av mindset. Er jeg forberedt på at jeg må være våken i 6 timer så går det bra. Men er jeg innstilt på å sove etter 4 og prøver, men blir holdt våken av noe eller noen, så blir ikke timen frem til neste pause spesielt givende, for å si det sånn. Sist gang ble jeg sittende og småsnorke fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken.

Når jeg drømmer, eller sover som jeg skal gjøre, så er det som jeg har nevnt tidligere helt vanlig at jeg våkner flere ganger i løpet av de få minuttene jeg sover, men det virkelige spennende med denne måten å sove på er hvordan det føles ut som om jeg sover i 3-4 timer per 20 min, kjent i forhold til når jeg sover 8 timer, og jeg har en teori om at det skyldes at den tiden vi kjenner at vi sover, er den tiden vi er i REM-søvn. Den tiden vi er i REM-søvn, eller drømmer, kjenner vi i real-time, ett minutt der er ett minutt her (fakta) og totalt sett så tilsvarer en 20 minutters dose REM opptil 4 timer "nattesøvn", helt avhengig av søvnsyklusene så klart.

Andre ikke fullt så bra ting jeg har opplevd, men som ikke er mindre spennende av den grunn, er at det er en mulighet for at blodtrykket er blitt litt for lavt. Lemmer "sovner" mye fortere enn jeg er vant til fra tidligere og det prikker intenst. I tillegg til det våkner jeg med fantombilder foran øynene når jeg har sittet foran pc'en (som jeg gjerne gjør). Når jeg ikke drømmer i det hele tatt på noen dager opplever jeg at hodet blir så utmattet at det kobler ut "luksusfunksjonene". Jeg husker spesielt èn anledning da jeg hadde pusha sovetiden litt for lenge, og da jeg endelig skulle legge meg i 8-tiden på morgenen så klarte jeg ikke å stille klokka. Til mitt forsvar er den ganske komplisert nettopp for at trøtte mennesker skal slite litt med å stoppe den,  men jeg var ikke trøtt, jeg følte meg helt opplagt men klarte ikke for alt i verden å føye den etter min vilje. Som et av løsningene på problemet prøvde jeg å trekke ut strømmen og sette den tilbake relativt raskt. Da det ikke funka så prøvde jeg å skru av playstationen. så slo jeg litt på klokka og dunka den i senga, for så å bare trekke ut strømmen igjen til den nullstilte seg for så å prestere å stille den til å ringe 00:25 eller noe lignende. Needless to say: jeg våkna ikke 00:25.eller halv ni som den kanskje skulle vært. Det virker som senteret for læring og problemløsning ble kobla helt ut. Jeg har også opplevd litt mildere versjoner av det samme problemet ved senere anledninger.

Jeg tror at sår bruker litt lenger tid på å gro, og restitusjonstiden etter trening har følgelig økt betraktelig. Jeg kan være støl i oppmot en uke etter hard trening med vekter og 3 dager etter lettere trening som svømming. Og det er mulig jeg blir nødt til å kutte ned betraktelig på tung trening med mistanker om at jeg bryter ned mer enn jeg bygger opp selv om jeg pøser på med proteiner.

Utover det så nyter jeg all den ekstra tiden jeg har til overs, jeg føler aldri at jeg har dårlig tid lenger heller, og jeg kan lett nyte omgivelsene mens jeg er på en omvei. Jeg har også blitt en del roligere og balansert. Det skyldes mest sannsynlig all den tiden jeg ligger våken med øynene lukket og ikke får sove. En slags meditasjon.  Jeg må balansere det å ikke tenke på noe med det å prøve å sove gjennom å gi hjernen en liten "drømmedytt", ta båndet av fantasien og la den løpe litt løpsk og ukontrollert, på en måte. En annen ting er at når jeg er våken oppmot 22 timer i døgnet, så kan jeg ikke være emosjonell av helt åpenbare grunner. Savn, sorg og sinne hadde spist meg opp innvendig. Jeg vet ikke om det er en mekanisme kroppen står for selv eller om det er noe jeg har vokst til, men som alle andre skulle man ihvertfall tro at jeg har nok å tenke på jeg også.

En annen teori jeg også har litt i bakhodet er at jeg kanskje "modner" litt raskere enn jeg ville gjort ellers. Jeg tror at modning rett og slett er forbundet med hjerneaktiviteten, og hjernen min er i funksjonell modus konstant.

Polyfasisk søvn er noe jeg anbefaler alle som føler de trenger litt mer tid i hverdagen, det er vanskelig å komme inn i og opprettholde i starten, men om ikke det at man alltid har noe spennende å snakke om er nok, så sitter du med 4-6 timer ekstra i døgnet til disposisjon. Jeg for min del skal ikke gi meg med det første ihvertfall.

Dag 34

20. januar kl. 04:01
Ting har blitt komplisert. de siste 5 dagene har jeg sovet 6 timer hver kveld som følge av rot av diverse slag. I hovedsak starter det etter at jeg ikke fikk sove på 8 timer, og stilte klokka feil da jeg endelig kom meg i seng. Derfra gikk det nedover med videre feilinnstllinger og til å ikke engang sette på klokka til å ringe når jeg la meg, men det var helt greit frem til idag, for jeg drømte fremdeles når jeg bare sov 20 min, men ikke idag, og da begynner det å bli et problem. Får se an i hvilken grad jeg klarer å fortsette med 2 timer daglig. Jeg fortsetter i stilen og føler meg uthvilt etter søvn til tross for mangel på drømmer.

Dag 29

15. januar kl. 02:16
Nå har jeg levd på viljestyrke i 4 uker, og selv om jeg ikke er helt inne i polyfasisk søvnrytme så har jeg nok erfaringer med det nå til å kunne si: Jeg digger det! Jeg har fremdeles en dragning mot søvn på morgenkvisten, men jeg merker også dragninger mot søvn 2, 6 og 10, 14, 18 og 22. Det betyr at søvnmønsteret mitt har endret seg, og simplifiserer videre eksperimentering og tilpassing.

Idag fant jeg ut at jeg kan sove klokka åtte i steden for klokka ti og dermed pushe effektiv våkenhet til seks timer uten å bli trøtt. kjekt å vite come eksamen, men jeg finner ut om det vil funke sånn når søvnrytmen min er helt polyfasisk senere. Men, medaljen har også en bakside, Det er bakdeler med denne søvnrytmen jeg har oppdaget den siste uka. Lemmene mine "sovner" mye fortere, og prikkingen blir intens til det vonde, tunga mi slår seg ekstra mye i krøll når jeg snakker, øynene har fantombilder noen minutter etter at jeg våkner fordi de ikke får hvilt nok, drømmene er virkelig intense og jeg har ved flere anledninger bråvåknet for å forhindre eller bearbeide noe jeg trodde skjedde.

Det kanskje mest interessante er den psykiske påvirkningen. Jeg ser ikke automatisk forskjellen på imorgen eller igår lenger, ting som skjedde igår føles som om de skjedde for 3-4 dager siden ettersom jeg soft-resetter dagen hver gang jeg sover, mot en hard-reset for de som sover 8 timer. det vil si at jeg ikke har noe klart mentalt skille for når en dag slutter og når neste starter. Og som sagt, drømmene er intense, kombiner det med rutine og drømmer om rutinene, så skjønner dere at jeg begynner å slite til en viss grad med å skille mellom drøm og virkelighet. Det sykeste jeg har opplevd hittil var at jeg skulle legge meg kvart på ti en dag og så plutselig sitter jeg der med klokka i hånda 22:10 og lurer på om jeg egentlig hadde sovet.

det er mye mer å fortelle og jeg har en mistanke om at det er enda mer å oppdage, og dermed jeg ikke tenkt å avslutte prosjektet med det første

Dag 18-25

5. januar 2010 kl. 14:45
Etter en del rot i sovinga rundt nyttårsaften (alhohol må tydeligvis begrenses veldig) ble jeg igjen satt tilbake veldig. Derfra fortsatte jeg som vanlig og drømmene er nå tilbake. Nå begynner skolen igjen imorgen, og det blir spennende å se om og hvordan ting fungerer i et virkelige liv.

Dag 19
6. januar 2010 kl. 10:21
Sove i 15 minutters pause mellom forelesninger: suksess! Er ikkef ullt så uthvilt som jeg hadde likt å være, selv om jeg våknet minuttet før alarmen som skulle vekke meg gikk, men det tror jeg kommer seg. Hadde vært spennende å se om jeg kan "programmere" om søvnmønsteret til 15 min i skoletiden (10 og 14) og ha vanlige 20 min resten eller kompenserefor det jeg taper på skolen med 2x 25 min lurer utenom.

Dag 25
11. januar 2010
Bursdagshelgen ble feiret som en bursdagshelg skal bli feiret. Flatfyll på Beitostølen fra tidlig fredag den 8.(den store dagen) til en gang på søndags morgen med en herlig og frisk (kanskje ikke helt) gjeng fra trinnet over. Og dette var noe jeg hadde venta på i spenning av flere grunner, deriblant selvfølgelig for hvordan dette skulle gå i forhold til soving. Da med fadesen på nyttårsaften etter to glass muserende friskt i minne.
Fredagen sov jeg som jeg skulle t.o.m. 14 blokka. Og så var det å begynne å drikke da jeg våkna. Mener å huske jeg prøvde å sove klokka 18, men at det ikke gikk. Festen gikk sin gang og jeg prøvde på nytt klokka 22, den gang også uten hell, som en følge av at festen var litt for godt i gang, jeg var litt for gira og ikke egentlig spesielt trøtt. 02 hoppa jeg over i god tro om at 06 blokka ville være redningen. Morgenkvisten kom, folk gikk og la seg, og etter å ha tømt den siste skvetten min la jeg meg óg, på gulvet vel og merke for å være sikker på  våkne når jeg skulle. det endte med at jeg lå med øya lukket i 20 minutter før jeg sto opp igjen og ryddet og vasket fellesområdet i hytta siden jeg allikevel ikke skulle sove og egentlig ikke var trøtt heller. Da jeg var ferdig satte jeg meg ned foran pc'en for å fordrive tid men rundt 8tiden ble øyelokka for tunge og jeg bestemte meg for at det var greit å sove litt i sofaen siden jeg ikke hadde sovet på mange blokker.

Jeg våknet et par timer senere til hånlig latter og mobbing for at jeg hadde sovet mer enn jeg skulle. Dro til butikken for å fylle på med drikke, prøvde å sove klokka 14 uten hell, og lot festen begynne igjen. Da jeg ikke fikk sove klokka 18 heller tenkte jeg at det var like greit å bare vente til jeg ble trøtt med å sove neste gang. Bildet mitt er tatt da det skjedde, en gang på natta. Før jeg ble vekket igjen til mer festligheter. Historien gjentok seg etter rydding og vasking at jeg våkna til latter etter å ha sovet mer enn jeg skulle igjen. På vei hjem fikk jeg endelig en 20 minutter i en særdeles spennende sittestilling.

Når jeg tenker på denne helga ville jeg trodd at jeg hadde feilet totalt med prosjektet mitt, men det utrolige er at da jeg kom hjem og var nazist mot meg selv for å holde rytmen så sovnet jeg rett inn i drømmeland på en mye bedre og ryddig måte enn før helgen. Om noe så hadde helgas uryddige rytme gjort alt bedre i forhold til soving.
Jeg trekker en forhastet slutning ved dette om at når det drikkes, så er det like greit å bare hoppe over de aller dårligst plasserte blokkene og sove ut litt på morran.

Dag 8-13

Dag 8:
25. desember 2009 kl. 07:21
Etter et par dager med ujevn soving våknet jeg nå sittende foran pc'en med skjermsparer på (satt til 15min) vet ikke hvor lenge jeg satt der og sov. Jeg prøver å presse meg inn i det sovemønsteret jeg opprinnelig skulle ha, men det er vanskelig å holde seg våken. Oversoving i tilvenningsfasen har den effekten og nå er jeg i en sirkel jeg må komme meg ut av.

Men det at jeg er konstant stuptrøtt betyr ihvertfall at jeg ikke har fått den REM søvnen hjernen vil ha, og det er i utgangspunktet bra (for prosjektet). Men det er ikke en hemmelighet at jeg er sliten av å være trøtt nå, et par bomturer med oversoving har gjort at jeg har gått mye lenger enn jeg egentlig burde før hjernen stiller seg om, og jeg tror at dette er et av grunnene til at jeg har sovet veldig ujevnt i det siste. Det kan hende jeg må tilbakestille prosjektet, men jeg liker ikke tanken på å ha gått en uke "søvnløs" til ingen nytte. Men foreløpig skal jeg holde kampen gående og perfeksjonere rutiner for søvn og oppvåkning.
Idag blir en spesielt krevende dag, middag og gaveåpning hos søster med fam gjør at jeg til en viss grad blir nødt til å stokke om på når jeg sover. skal melde om suksessen ved dette senere.

Dag 9/1:
26. desember 2009 kl. 15:36
Etter 3 dager med en helt ubrukelig søvnrytme fant jeg ut at det ikke kunne fortsette sånn. Kroppen klarte det ikke og det var ikke noe poeng i å fortsette som det gikk. Så da jeg idag våknet etter å ha oversovet igjen, bestemte jeg meg for å tilbakestille søvnen. Jeg har nå sovet i 9 timer, kroppen er uthvilt, og jeg har lært mye. Nå begynner jeg på "nytt" og denne gangen blir det ikke noe oversoving.

Dag 11:
28. desember 2009 kl. 14:45
Foreløpig går det bra, lagt om helt på hvordan ting gjøres og skal se om jeg finner en klokke til idag, den ene på 113 decibel kommer til å svikte meg igjen snart (og det sier sitt). Jeg må også prøve å finne noe genialt til å vekke meg hvis jeg skulle duppe av sittende. En venn eller et sånt tv-shop belte som sender små støt kontinuerlig hvis magemusklene slapper av f.eks.

28. desember 2009 kl. 22:12
Sovna sittende igjen, På den positive siden våkna jeg ihvertfall på en måte da jeg skulle (22:10).

Dag 12:
29. desember 2009 kl. 10:25
melder om første erindring av drømming Søvnblokka klokka 10. veldig vag drøm samtidig som de 20 minuttene jeg sov føltes ut som veldig lenge. Nå går det riktig vei her.

29. desember 2009 kl. 19:02
Ting går mer etter skjema nå. 20-minutters hvilene føles veldig lange, og i de to siste lurene har jeg våkna etter 5-10 minutter og lurt på hvorfor jeg ikke våkna da klokka ringte, for så å sove videre når jeg har sett på klokka og blitt enig med meg selv om at ting var som de skulle. Nå føler jeg meg heller ikk...e nevneverdig trøtt og lurer stadig på om jeg kommer til å være trøtt nok til å få sove klokka 10

Dag 13
:
31. desember 2009 kl. 00:33
Ting begynner å skje: Når det nærmer seg sovetid er det som om en bryter blir slått av i kroppen og jeg blir på en spesiell måte trøtt, en redusert følelse som ikke går over før jeg har sovet, men foreløpig fungerer jeg helt fint når jeg pusher sovetiden litt.
Men hva mer er at jeg nå har et lite overskudd på søvn, så det er ikke alltid jeg sovner med en gang jeg legger meg ned. Men det forekommer en merkelig sensasjon når jeg holder øya lukka og venter. Etter en kort stund går jeg inn i en slags transe. Veldig behagelig følelse. Og det merkelige er at jeg ligger der våken og tenker, og så blankes det helt ut når jeg går inn i transen, jeg er fremdels våken, men det føles ut som om jeg sover, og det føles som om jeg ikke hadde klart å åpne øynene om jeg prøvde (fra å i utgangspunktet ikke være trøtt) og så kan jeg halvveis tenke videre mens det fremdeles er blankt. spennende og som sagt; behagelig.

Dag 6

23. desember 2009 kl. 04:33
Hjernen min skriker etter søvn. Det går ikke lange tiden uten mentalt arbeid før den prøver seg på shuteye. Bare 1:20 til søvnblokken jeg er mest spent på. (06-blokka) Vil jeg våkne når jeg skal, mon tro...?

23. desember 2009 kl. 06:56

Melder om at livet i øyeblikket er en kamp for å holde seg våken, hodet er tankeløst med mindre jeg anstrenger meg for å få det til jobbe (mer enn normalt). Jeg hadde håpet at jeg skulle drømme litt i søvnblokken klokka 6, men sånn ble det ikke. Trøsten er at jeg tror det ikke kan bli stort verre. Håper på noen fnugg av drømmer klokka 10 og i mellomtiden holder jeg meg fysisk igang ved å rydde rom og ta noen telefoner.

23. desember 2009 kl. 10:53
Resultat per se: Null balanse, null koordinasjon, (Jeg sleit med å få med meg en bolle med frokostblanding opp trappa uten å søle) Litt trøtt og generelt føles det ut som om hjernen er i en mixmaster. Tror det nærmer seg kneika nå.

23. desember 2009 kl. 15:38
det forekom nettopp noe merkelig, hjernen min "vant" i søvnblokka klokka 14. Jeg våkna etter å ha sovet rett i underkant av 90 minutter, helt svimmel og ør, og det jeg så var hundretusen-vis av bittesmå vinduer i gult og blått som nekta å fjerne seg. Men hva har skjedd i hodet mitt?

i utgangspunktet så skulle det visstnok ikke være noe problem å sove mer enn 20 minutter, så lenge man ikke overstiger 90min, for det er da i vanlig søvn man går over til REM, det jeg sulter hjernen min for sånn som det er nå, hvor målet er at den skal gå umiddelbart inn I REM og gi meg 20Min rem søvn hver gang jeg sover istedenfor å kaste bort 90 minutter for å få det samme, var hjernen min så klar for REM søvn nå at den kan ha gått litt bort fra mønsteret? Kan jeg ha drømt noe selv om jeg ikke husker det? Jeg føler meg mindre trøtt, men jeg føler meg også merkelig og tom, ikke tomhet som i at disiplinene bukka under på ny, men det var noe rart med søvnen, jeg tror ikke jeg sov REM, og uansett så er neste lur klokk 18. Kanskje denne lille oversovinga gjør det lettere å holde seg våken.

jeg er stadig ufokusert, ukoordinert, ubalansert og fjern, og jeg kjenner at hjernen ikke vant dette slaget. Det virker som det bare ble kroppshvile, noe som i grunn er like greit i og med at øynene er mindre blodskutte nå etc. Bakdelen er at jeg nå har litt hodepine. Melder tilbake etter søvnblokken 18 for å se om det skjedde noe annet.

23. desember 2009 kl. 23:56
Idag kan man si at alt som kunne gå galt, gikk galt, på en måte. først ble det 90 min søvn klokka 2. Så ble det 90 min søvn klokka 6. Og så last but not least, 90 minutter til klokka 10. I teorien så skulle jeg ikke ha fått noe REM søvn av det, men det kan virke som jeg har fått det allikevel. Det merkelige er at jeg ikke kan huske å ha våknet da jeg skulle, selv om vekkerklokka har blitt fikla med.
Men prosjektet fortsetter til jeg enten dør naturlig, selvhjulpet, eller lykkes. Må bare gå mer drastisk til verks når det gjelder oppvåkning.

On a side note, føler jeg meg mindre sliten nå, fortsatt trøtt, og delvis ukoordinert + the works, så bare jeg fuckings klarer å våkne etter 20 minutter igjen så tror jeg det burde gå bra.

Dag 1-5

Dag 1,
18.12.09

Idag starter da altså prosjektet. Jeg skal sove 20 min klokka 02, 06, 10, 14, 18 og 22 I tiden som kommer fremover og denne skal hjelpe meg med å våkne.

Jeg startet rett på etter terminens siste eksamen, klokka 13:50 og kunne etter et par blokker konkludere med at 20 minutter shuteye faktisk er ganske deilig en gang hver fjerde time, men som jeg merket meg er det greit å huske å stille klokka til å ringe til riktig tid og ikke tjue timer for sent. Nuvel, minor setbacks må man regne med, jeg oversov litt klokka 02, men fortsatte som om ingenting skjedde klokka 05:50.

Dag 2:
19. desember 2009 kl. 18:20
Dag 1 er nå overstått og vel så det, nettopp tatt en 20 min lur. Begynner å bli litt trøtt etter en klar mangel på søvn. Planlegging av dagen var lettere enn først antatt og ikke noe problem å komme seg til riktig sted til riktig tid selv om man er ute og farter. Da starter dag 2, og allerede nå skal jeg teste systemet vs. sosialt samvær, med napp klokka 22 og 02 mens jeg er på fest.

Dag 3:
20. desember 2009 kl. 05:38
kom meg gjennom dag 2, det fungerer fint  å snike seg unna for å sove litt selv i sosialt samvær, men merk at jeg ikke fikk sove idag pga en blanding av høy musikk og lite trøtthet. Tapte nettopp nesten kampen mot søvnen mens jeg kjørte fra nittedal og hjem. Jeg tror det er nå det begynner for alvor. sove om 10 min, blir spennende å se om jeg våkner igjen når jeg skal.

20. desember 2009 kl. 08:50
Sitter og gynger i stolen og venter på at klokka skal bli 09:50 så jeg kan få en fix med søvn. Lover bra.

20. desember 2009 kl. 12:53
Venter på at klokka skal bli 13:50 så jeg kan ta en ny 20min lur.

20. desember 2009 kl. 18:22
Da var dag 3 godt igang. morgenstund var slitsom med tanke på trøtthet, men utover det virker det som om jeg har begynt å venne meg litt til 20 minutterne. Våkner foreløpig i det klokka begynner å ringe, og jeg føler meg mindre og mindre trøtt i våkenperiodene. Prøver å ikke tenke for mye fremover, selv om jeg vet at det er en god sannsynlighet for at det blir verre fremover.

Dag 4:
21. desember 2009 kl. 14:13
Idag gikk det galt. Jeg våknet 13:54 med klokkeenheten til alarmhelvetet som skal vekke meg i hånda og det siste jeg husket var at jeg våknet 06:10. Hva bedre er er at jeg tydeligvis hadde fikla med masse innstillinger på klokka. Dette var et stort tilbakesteg, men jeg gir/ga meg ikke. Jeg satte klokka til å ringe 14:10 og prøvde å sove videre.

Men, jeg er også glad for at jeg sovnet igjen etter at jeg skulle. Det gir meg first hand opplevelse på hva som skjer i forhold til systemet. Etter 3 dagers "søvnløshet" skulle man kanskje trodd at 8 timer søvn var alt hjernen kunne ønsket seg. Jeg har en uggenhet i kroppen som om jeg skulle ha sovet i nærmere 20 timer, samtidig som det også bare *føles* som om jeg har sovet i 20 minutter. Jeg er/var ikke oppvåkningstrøtt, akkurat som etter 20 min, jeg kan ikke huske å ha drømt noe, og jeg føler meg ikke uthvilt. Og det eneste som skiller at jeg våknet to blokker for sent er at himmelen er litt lysere enn den skulle vært, men jeg har uansett gardinene for.

Hva mer er at jeg har lært/fått bekreftet noe viktig nå. Min biologisk oppfattede natt kommer på morgenkvisten, og det er da hjernen min vil skrike mest etter søvn. det må jeg ta i betraktning fremover, Jeg må ha bedre rutiner i forhold til klokka og jeg MÅ ut av senga idet jeg våkner, noe jeg mistenker var det som gikk galt idag. I hvilken grad ekspereimentet ble stillt tilbake gjenstår det å se, men jeg fortsetter som om jeg bare sov 20 min istad.

Dag 5:
22. desember 2009 kl. 22:35
jeg lot oppdateringen vente på seg etter gårsdagens flause for å se hvordan ståa var. Mitt lille søvneventyr ble satt tilbake ca en dag etter at jeg oversov igår, virker det som, men nå merker jeg at jeg nærmer meg kneika igjen. Etter litt lesing på området har jeg grunn til å tro at hvis jeg klarer å holde meg "våken" i tolv/seksten timer til så er det nedoverbakke og litt hvilesøvn derfra.

Heldigvis ble ikke alt kastet bort da jeg oversov igår. Søvnmønsteret funker fint, jeg får ca 20 min med søvn i hver blokk og jeg har ikke opplevd problemer med å våkne til alarmen enda. Jeg våkner ikke uthvilt på noen måte enda, men jeg er ikke noe søvngroggy heller. jeg våkner i grunn bare litt mindre trøtt enn før jeg la meg, men til tider er jeg også så trøtt at jeg bare sitter tilbakelent og ser tankeløst opp i taket, så jeg holder meg fint balansert rundt den tilstanden der. Heldigvis er det nok av filmer og serier å se på, spill å spille, og planlegging av rommet å gjøre. til dere som vurderer å følge fotsporene mine hvis jeg lykkes; sørg for å ha nok av ting å gjøre!

Og jo, glemte å nevne noe; de luringene som kunne mene koffein eller andre oppkvikkende midler er løsninger må få vite først som sist at det er det døden for prosjektet. Koffein påvirker i største grad REM søvnen og hjernens villighet/trengsel til å gå inn i denne fasen. Med det sagt så er jeg forsiktig med cola, men sjokolade skremmer meg ikke:p
Jeg advarer allerede nå, overgangen til polyfasisk søvn krever viljestyrke, og mye av det.

Polyfasisk søvn, Uberman's sleep schedule.

Søvn er et svært spennende tema. Det er så mye mer til det enn det folk flest tror. "Jeg trenger minst 8 timer søvn for å fungere" er et godt eksempel på hvor lite folk flest egentlig vet om søvn. Her skal jeg prøve å forklare hvordan søvn fungerer, hvordan det kan manipuleres, hovedsakelig med sikte mot ubermans polyfasiske søvnsystem, og henvise til litteratur.

Polyfasisk søvn vil si at man sover i flere omganger i døgnet (derav poly), i stedet for å sove "vanlig" monofasisk om natten. I praksis sover man da x-antall ganger om dagen á 20-30 min per gang, til faste tider hver dag i fire timers intervaller (F.eks legger du deg 10, 14, 18, 22, 02 og 06), for en grand total of ca 2 timer dagen. "Alt for/Veldig lite" sier de fleste. Mer enn nok sier jeg.
Prinsippet går ut på at man tvinger hjernen til å hoppe over de andre fasene av søvnen og rett inn i det som kalles REM-søvn (rapid eye movement). Dette er hvilesøvnen, men også søvnen da hjernen jobber mest og det er hovedsakelig i denne fasen man drømmer mest og best. Når man sover 8 timer får man ca 1,5t med REM-søvn. Dette avhenger selvfølgelig av lengden på søvnsykluser, som kan være fra 60-120 minutter, og som varierer fra person til person. REM-søvnen opptrer nemlig i en kort periode i den første søvnsyklusen og deretter gradvis lengre utover i søvnen. Så når man sover 6 ganger 20 min med kun REM-søvn? Ja, da både hviler man og stimulerer hukommelse, kreativitet og innlæring I 2 garanterte timer hver dag, altså mer hvile, drømming og stimulanse enn hvis man sover monofasisk i 8 timer. Man hviler 6 ganger om dagen og er i praksis alltid uthvilt. På godt og vondt drømmer man følgelig også mer som følge av mer REM-søvn, og drømmene blir angivelig klarere og mer intense. Dette skyldes antagelig at man går rett inn i og kommer rett ut av den. Til gjengjeld er mareritt et ukjent fenomen blant de som sover slik, og det skyldes visstnok at drømmene ikke rekker å bygge seg opp til mareritt.

Men man må ofre noe for å tjene mer. Man går glipp av dyp søvn der kroppen restituerer (bygger seg opp igjen etter fysisk aktivitet og trening) og produserer en del kjemikalier (som man antageligvis kan få via kosthold). Den eneste tydelige bakdelen er at du faktisk må sove hver fjerde time, og man har liten anledning til å stokke om for mye på når man sover. Dette kan være vanskelig å bake inn i skole/jobb og sosialt samvær, men så lenge de rundt deg vet hva og hvorfor, er det i bunn og grunn ikke noe problem det heller. Det er også uvisst hva konsekvensene blir av å sove slik over lengre tid. Forutenom denne karen, vet jeg ikke om noen som ikke har sovet "normalt" konsekvent i mer enn 6 måneder, men hvis lege og helse tillater det, skal jeg prøve dette over en periode på så mye som tre år mens jeg studerer.

Polyfasisk søvn tror jeg også kunne vært en løsning på en rekke søvnproblemer i og med at man setter et fast system på det. Selv er jeg et kraftig B menneske, som vil si at jeg blir trøtt sent og dermed våkner sent hvis jeg legger meg når jeg er trøtt (noe som ikke er helt uvanlig) eller så våkner jeg som et vrak klokka 7 på morgenen. Noen som kjenner seg igjen?

Hvorfor sover vi monofasisk? En gang i tiden var det nok fordelaktig med tanke på at man ikke kunne se spesielt mye om natten og allikevel kunne bruke tiden til å hvile og gjemme seg for rovdyr, men i dagens samfunn spiller rett og slett ikke fargen på himmelen noen rolle lenger. I land som mexico og spania er det helt vanlig å sove litt midt på dagen, og det fungerer fint (hvis man ser bort ifra at byråkrati egentlig ikke fungerer i spania ->Mañana<-) og forskning med EEG målinger viser at mennesket har en dragning til å sove bifasisk (to ganger daglig) som de gjør i disse landene. Det å sove monofasisk er rett og slett blitt en vane som er vond å vende. Det skal sies at i forhold til sosialt samvær, pynting o.l. er det fordelaktig å ikke sove polyfasisk av åpenbare grunner. (Kilde til denne paragrafen)

Hvorfor polyfasisk søvn? At man visstnok får økt kreativiteten, konsentrasjonen og effektiviteten sin er er en bonus men jeg gjør det hovedsakelig fordi tid er den viktigste ressursen vi har, desverre en ressurs vi har veldig begrenset av. Alt for lite av med alt vi skulle ha gjort.  Har du noen gang tenkt eller sagt at du kunne gjort hva som helst for å få mer tid til rådighet? Det har jeg og.
I tillegg til å "få" mer tid, er dette også en utfordring og en øvelse i selvdisiplin.
Prøvd å slutte å røyke eller spise godteri noen gang? tungt? Prøv å venne deg av med å sove.
Det sies at det tar mellom tre og fire uker å venne seg av med, eller tilegne seg nye vaner. (Tips til bekjemping av vaner, og antageligvis behjelpeli når du skal tilegne nye.) Treukers overgangen er ikke bare barnemat når det gjelder søvn. Men, jeg elsker utfordringer som har noe for seg. Og jeg er typen som heller vil sette mine egne spor der det ikke går en sti.

Jeg er ikke den første til å gjøre dette, og jeg er nok ikke den siste heller. Her kreditterer jeg noen av mine forgjengere, samt at dere kan lese og lære det jeg har lest og lært.

http://www.cracked.com/ (<-- den utrolige siden der jeg fant ut om dette)
http://www.stevepavlina.com/blog/2005/10/polyphasic-sleep/ (<-- den beste og mest nøyaktig/omfattende siden, Steve Pavlina er en fantastisk blogger som har tatt for seg mye rart)
http://www.glabladet.no/2008/11/polyfasisk-sovn-med-uberman-sleep-schedule/
http://www.kuro5hin.org/story/2002/4/15/103358/720
Les mer i arkivet » Mars 2010 » Februar 2010
hits